Nønønøh..

Jeg orket ikke å finne noe fancy tittel.

Menja..

I det siste har jeg merket at jeg virkelig vegrer meg fra å gå ute alene (spesielt når det er mørkt ute og/eller sent) Jeg føler nemlig at det er folk som følger etter meg, eller folk som står i et mørkt smug og bare venter på å ta livet av meg:P Det er helt syke tanker igrunn, men de bare dukker opp helt ut av det blå, og de er neimen ikke lett å bli kvitt igjen med det første heller, selv om jeg hele tiden er bevisst på at dette bare er noe jeg innbiller meg, men samtidig ikke. Vanskelig å forklare:P menja.. jeg liker virkelig ikke å gå ute alene lengre.. Bare så det er sagt:P

Ellers har jeg lite å fortelle, men jeg tror denne kvelden,natta og morgendagen kan bli fin. Og jeg er overlykkelig for å være hjemme igjen. Når man bare er borte fra Bodø en liten stund, så skjønner man fort ut at Bodø ikke er så ille likevel, for jeg har da siden sist vært på "snar"visitt i Oslo hos Anneli i 8 dager, men det orker jeg igrunn ikke legge for mye ut om, siden jeg allerede har sagt det meste til de nermeste pårørende.. :P Noe sånt..

Bah.. dette ble dårligt. Nå gir jeg meg. For denne gang.

Herregud for en slapp blogger jeg er.

BAH!

Nok en natt/morgen/dag/whatev hvor jeg ikke får til å sove. Det funker bare ikke. Jeg vet alltids hva som forårsaker disse "fantastiske" søvnproblemene mine, men viten er ikke nok, jeg må kunne gjøre noe med det, noe jeg ikke kan, og dermed så må jeg bare leve med det. Realitetens grusomhet bare slår meg i trynet..eller noe sånt. Jeg hater at tiden går, og jeg hater hvordan ting har utviklet seg. Jeg sitter her nå og fryser, strever med å tenke klart pga søvnmangel og annet crap som sikkert ville gjort en nybakt lottomillionær deprimert, og røyker på sneiper pga røykmangel grunnet pengemangel grunnet jobbmangel grunnet altmulig-mangel.. Mye som mangler med andre ord, og hvis noen hadde spurt meg for (om så bare) 2 år siden hvor jeg tror jeg ville vært idag hadde svaret sikkert vært noe ala: "på kunsthøyskole i skottland sammen med Veronika og Anja"

Vel.. Jeg er ikke på kunsthøyskole, og jeg er ikke sammen med Veronika og Anja. Jeg er alene på rommet mitt en kald vinterdag i januar klokken 07.10 og får ikke sove. Og tanken på hvordan ting kunne vært er ødeleggene, samtidig som jeg nå har innsett at det bare er sånn det er, og det er lite jeg kan gjøre for å forandre det, men jeg vil så gjerne. Jeg vil bli noe. Jeg vil ha en betydning i denne verden og jeg vil lære så mye mer, og til slutt vil jeg lære andre. Men som 5-åringer slutter å tro på julenissen, så sluttet jeg som 18-åring å tro på at drømmer kommer til virkelighet, og at ekte kjærlighet eksisterer (i alle fall ikke for min del), selv om det var fine tanker sålenge det varte.. bah! Slitsomt, og jeg aner bare ikke lenger hva jeg skal gjøre. Jeg har støtt på et fjell.. et uendelig fjell, og det er ingenting bak.

"That was just your life"

[første innlegg]

Snart et nytt år. Helt sykt å tenke på hvor fort tiden går. Det føles ut som det var nyttårsaften igår, men det var det nok ikke, og om 1-2 dager kommer det til å være et helt år siden. Et helt år er mye.. sånn egentlig, men for meg så virker det som en uke.. eller en dag for den del, selv om jeg vet at det har gått lengre tid, mye lengre tid, men ingenting skjer, og jeg føler at jeg står fast, og at verden rundt meg beveger seg uten meg. Jeg er lei, forvirret, naiv, apatisk og sliten. Jeg vil på Italia-tur med Anja<3>

Forventningene jeg hadde til 2008 ble stortsett bare crap. Jeg skal gjøre meg selv en tjenste å ikke ha forventninger dette året. Ingen. Det er mitt nyttårsforsett, og jeg tror jeg skal greie å holde det.

Nå skal jeg høre på noe fint. ^^

Neste innlegg blir forhåpentligvis bedre, men jeg måtte bare.

"I'm stranded here in a dream and there's no ticket back"